| Tiltak mot mjølkefeber |
|
 Mjølkefeber er en utbredt sykdom blant norske mjølkekyr. Sykdommen skyldes kalsiummangel i blodet hos kalvende kyr og er dødelig om den ikke behandles. FoU-miljø, rÃ¥dgivingsenheter og andre næringsaktører ønsker nÃ¥ Ã¥ samarbeide om Ã¥ finne praktiske, effektive og lett gjennomførbare tiltak mot denne sykdommen.  Mjølkefeber er en av de mest utbredte sykdommene hos mjølkekyr i Norge. Norges veterinærhøgskole og Helsetenesten for storfe antyder at mjølkefeber koster norske mjølkeprodusenter 53 millioner kroner i Ã¥ret. I Midt-Norge, som har en spesielt høy mjølkeproduksjon, antas kostnadene Ã¥ være opp mot 20 millioner kroner per Ã¥r. Sykdommen kan forebygges ved Ã¥ gi konsentrerte kalsiumpreparater til dyra like før kalving. Dette tiltaket er effektivt, men krevende. En mÃ¥ være i stand til Ã¥ bergne kalvingstidspunktet nøyaktig, og behandlinga er arbeidskrevende og heller ikke uten fare for dyret og den som skal gi kalsiumpreparatene direkte i munnen pÃ¥ kua. Â
I fòret er det innholdet av kalium (K+) og klor (Cl-) som lettest kan manipuleres. En økt kaliumkonsentrasjon vil lett kunne gjøre fôret usmakelig for kyra. Imidlertid fremstår endring av klorinnholdet som et mulig alternativ. Strategien for økt klorinnhold i fôret kan være tilførsel av klorholdige gjødsellag med CaCl2 eller NH4Cl.  Forskningsprosjektet ønskes lagt til Bioforsk Midt-Norge siden denne institusjonen har et nasjonalt ansvar for grovfôrkompetanse, og derfor utgjør et naturlig utgangspunkt for å videreutvikle nasjonal kunnskap innenfor dette fagfeltet i samarbeid med prosjektpartnerne. Sammen med Bioforsk står det sterke samarbeidspartnere som Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre, Sør-Trøndelag og Nordvest, i tillegg til Nordøyane veterinærkontor, Felleskjøpet fôrutvikling, TINE rådgiving og Yara Norge AS. Det omsøkte prosjektet har tittel "Førebygging av mjølkefeber hos mjølkekyr med grovfôr rikt på klor". Gruppa ønsker å undersøke om det er store forskjeller i DCAD-nivå i ulike grovfôrarter som er vanlige i norsk fôrdyrking, hvordan DCAD-nivået kan endres gjennom spesielle gjødslingsprogram, og hvordan dette vil påvirke grovfôrproduksjonen. I sum vil dette bidra til å finne måter å drive fôrproduksjonen og fôringa av mjølkekyrene på som vil kunne forebygge sykdommen mjølkefeber. Positive resultater fra prosjektet vil derfor kunne utgjøre et stort potensial og være svært anvendbare for norsk mjølkeproduksjon.  Prosjektet er søkt finansiert fra Regionale forskningsfond Midt-Norge og gjennom regionale landbruksmidler.  Kontaktpersoner  25. oktober, 2011  OPPDATERING 29. januar 2012: Prosjektsøknaden er innvilget av Regionale forskningsfond Midt-Norge! Grønn forskning i Midt-Norge gratulerer FoU-miljøene og næringsaktørene som står bak søknaden. Eventuelle positive resultater vil kunne utgjøre et stort potensial og være svært anvendbare for norsk melkeproduksjon. Det anses som naturlig at et slikt forskningsprosjekt legges til Bioforsk Midt-Norge, da denne institusjonen har et nasjonalt ansvar for grovfôrkompetanse, og derfor utgjør et naturlig utgangspunkt for å videreutvikle nasjonal kunnskap innenfor dette fagfeltet i samarbeid med prosjektpartnerne.
|
Det har tidligere blitt påvist at tilskudd av enkelte stoffer i fôret kan virke forebyggende for mjølkefeber. Forekomsten av sykdommen antas å være avhengig av dietten sitt forhold mellom spesielle anioner (negativt ladde ioner) og kationer (positivt ladde ioner), omtalt som "Dietary Cation-Anion Difference" (DCAD). DCAD kan forstås som differansen mellom den totale mengden natrium- og kalium-ioner og den totale mengden av klor- og svovelioner: ([Na+]+ [K+]) - ([Cl-]+ [S2-]). Hvis fôret har lave DCAD-verdier vil dette kunne stimulere til at kalsium (Ca2+) frigis fra skjellettet til blodet, i tillegg til at opptaket av kalsium over tarmen øker. Dette vil gi økt kalsiuminnhold i blodet og derfor motvirke mjølkefeber.