| Økt mattrygghet |
|
Ikke-varmebehandlet, spiseklar mat utgjør spesielle utfordringer for mattrygghet. Gjennom å følge både blå og grønne matvarer fra produsentleddet til butikkhylla ønsker regionale kunnskapsmiljø og matprodusenter å avdekke de største utfordringene og utvikle gode mottiltak for å sikre forbrukerne tryggere mat.
Gjennom et kompetanseprosjekt for næringslivet ønsker regionale kunnskapsmiljø, matprodusenter og foredlingsbedrifter å videreutvikle spesialkompetansen innenfor mattrygghet - med spesiell fokus rettet mot ikke-varmebehandlede og spiseklare produkter. Prosjektgruppa vil ta utgangspunkt i salat innenfor grønn sektor og laks og sushi innenfor blå sektor som modellsystemer. Disse matvarene utgjør et vekstmarked og byr på spesielle utfordringer på grunn av fravær av varmebehandling som normalt sett er ett av de viktigste tiltakene mot bakterievekst i produktene. Disse matvarene krever derfor spesiell oppmerksomhet: Hvor og hvordan introduseres sykdomsfremkallende mikroorganismer og hvilke mottiltak kan settes inn? Regionale kunnskapsmiljø har allerede en bred og grunnleggende kompetanse som gjennom ytterligere videreutvikling kan sette det midtnorske nettverket i en god posisjon for å bidra til tryggere mat til forbrukerne. FoU-miljøene som står bak initiativet er Program for matteknologi ved HiST, Institutt for bioteknologi ved NTNU og Veterinærinstituttet i Trondheim. Med seg i prosjektet har de produsenter, foredlingsbedrifter, detaljister og utviklingsselskap som selv er spesielt opptatt av å forbedre sine rutiner og kompetanse for å tilby forbrukerne tryggere mat. Det omsøkte prosjektet har tittelen "Lokale spiseklare produkter - mattrygghet langs hele verdikjeden".
Bakgrunnen for prosjektet ligger i at spiseklar, ikke-varmebehandlet mat er teknologisk og hygienisk krevende produkter. Matprodukter kan kontamineres med kvalitetsforringende bakterier, melkesyrebakterier og patogene (sykdomsfremkallende) bakterier via råvarer og ingredienser og gjennom produksjonsprosessen, og bakteriene gis i prinsippet vekstmulighet helt fram til forbrukerens kjøleskap. Tryggheten til slike produkter må innarbeides i hele verdikjeden fra fjord/jord til bord gjennom målrettede tiltak basert på vitenskapelig kunnskap. Midt-Norge opplever et eksploderende salg av sushi fra dagligvarebutikkene. Sushi omsettes i forbrukerpakning uten noen form for holdbarhetsforlengende pakketeknologi. Rå, filetert fisk er et godt vekstmedium for bakterier og tilføres ny bakterieflora fra de andre råvarene og fra manuell bearbeiding. Tidligere undersøkelser prosjektgruppa har gjort av sushiprodukter har vist svært varierende hygienisk kvalitet og har illustrert behovet for økt mattrygghet-kompetanse hos forskningsmiljøene og hos aktørene i hele verdikjeden. Salatforbruket er økende, men internasjonalt er det bekymring for mattryggheten. Forbrukere ønsker mer salatmenyer som alternativ hurtigmat. Den norske forbrukeren er ennå et stykke fra målene om “5 om dagen”, og blant annet Opplysningskontoret for frukt og grønt peker på at spiseklarhet og hensiktsmessige forbrukerpakninger kan bidra til øke forbruket av grønnsaker. Utfordringene for salatproduktene ligger imidlertid i den nære kontakten til rike bakteriekilder som jord og dyr og Food and Agriculture Organization rangerer bladgrønnsaker som det landbruksproduktet som gir størst grunn til bekymring fra et mikrobiologisk trygghetsperspektiv. Siden salatproduksjon er et satsningsområde i den midtnorske regionen ønsker prosjektgruppa et spesielt fokus på denne produktkategorien.
Prosjektet er søkt finansiert fra Regionale forskningsfond Midt-Norge og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Kontaktpersoner
26. oktober, 2011
OPPDATERING 29. januar 2012: De to delsøknadne rettet til Høgskolen i Sør-Trøndelag er innvilget! Delsøknaden rettet mot Regionale forskningsfond Midt-Norge ble ikke innvilget. På bakgrunn av betydelig finansiering fra Høgskolen i Sør-Trøndelag vil likevel prosjektet bli startet ut fra en revidert prosjektplan og budsjett. Prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge gratulerer de involverte FoU-miljøene og næringsaktørene! |
Prosjektet ønsker å følge produktene fra produksjonsleddet til butikkhylla. Partnerne vil gjennomføre en avansert form for fareanalyse og rette fokus mot mulige tiltak som kan settes inn for å hindre forekomst av og utvikling av sykdomsfremkallende bakterier. Blant annet er målsettingen å identifisere og isolere sykdomsfremkallende bakterier, utvikle ny hinderteknologi, øke forståelsen av den mikrobielle økologien i produktene og forstå hvordan melkesyrebakterier kan påvirke bakteriesamfunnet og mattryggheten.