Antall mjølkeroboter øker raskt i norske fjøs. 700 roboter er nå i drift i Norge og melker 33.000 kyr. Dette tilsvarer 14% av landets melkekyr. En av utfordringene er å utnytte all informasjonen som registreres i robotene, både for den enkelte produsent og for fellesskapet som eksempelvis Kukontrollen, Husdyrregisteret, Geno og rådgivingsapparatet. Dialogkonferansen på Kvithamar 30. mai samlet spesielt inviterte deltakere fra hele bransjen. Innleggene belyste et klart behov for en felles dataplattform og brukervennlig datautveksling, og diskusjonene bidro til å videreføre arbeidet mot denne målsettingen.

 

Mer robotisering
I løpet av få år etter at de ble utviklet og introdusert, har antallet roboter som er installert i norske fjøs økt raskt. Det er nå om lag 700 roboter i drift i norske fjøs, om lag hver sjuende mjølkeku betjenes av en mjølkerobot. Det er mange årsaker til denne utviklinga, blant annet:

• Roboter Ã¥pner for Ã¥ bygge løsdriftfjøs der dyra kan bevege seg fritt
• Det gÃ¥r mindre tid til manuell mjølking, som i mange tilfelle kan være tungt arbeid
• Bonden fÃ¥r en mer fleksibel arbeidssituasjon
• Dyra sjøl kan velge nÃ¥r de vil ete og mjølkes
• Robotene registrer data om dyras bevegelser, helse, brunst, produksjon og mjølkekvalitet.

 

En skattekiste med data
Når en bruker roboter i mjølkeproduksjonen, blir mengden data som registreres mer eller mindre automatisk om hver ku og i hvert fjøs, mangedoblet. Mjølkeroboten samler inn en svært stor datamengde. Hvert dyr blir overvåket, og viktige tall om produksjon og helsetilstand lagres. Sammen med historikk om fôring og andre driftsparametre, og sammen med avlsdata og dermed tilsvarende kunnskap om dyras forfedre, utgjør denne datamengden et stort potensial for å overvåke og forbedre drifta.

 

Brukervennlighet i datalagringen
En viktig begrensning for effektiv innsamling og bruk av dataene fra mjølkerobotene, ligger i mangelen på kommunikasjon og samkjøring av data fra de ulike robotleverandørene. Data fra egen produksjon lagres lokalt hos den enkelte gårdbruker, og må til en stor grad manuelt registreres i nasjonale databaser. Melkeprodusentene forklarte at mange robotbrukere i dag må registrere dataene fra egen produksjon i flere ulike databaser. Mange velger bort denne ekstrajobben i en travel hverdag, og dermed mister både de selv og fellesskapet viktig kunnskap. Robotbrukerne understreket at data kun bør legges inn én gang, på en brukervennlig måte. Dette betinger at relevante data må kunne utveksles mellom de ulike eksisterende databasene for at fellesskapet skal kunne dele kunnskapen.

 

Effektiv driftsledelse basert på gode rapporter
Større besetninger og mindre marginer stiller skjerpede krav til gårdbrukeren som driftsleder. Robotbrukerne etterspør enkel tilgang på forståelige nøkkeltall og rapporter som kan brukes direkte i den daglige driften på gården. Egne regnskapstall må kunne knyttes opp mot rapportene slik at utviklingen kan sammenlignes over tid basert på egne og andres resultater. Da kommer avvik og forbedringsmuligheter raskt på bordet.

 

Ta debatten og bidra mot felles mål
VRI Rogaland tok på slutten av 2010 et initiativ til et innledende møte om datafangst fra melkeroboter, og en dialogkonferanse ble avhold 17. januar 2011 hos Bioforsk Vest Særheim på Jæren. Konferansen konkluderte med et behov for å legge til rette for, og å utnytte dataene fra mjølkerobotene på en bedre måte enn det som gjøres i dag. I etterkant har Bioforsk og Grønn forskning i Midt-Norge arbeidet for å følge opp dette behovet, noe som blant annet har resultert i dialogkonferansen som ble arrangert 30. mai. Tilstede var melkeprodusenter, representanter fra blant annet TINE, Q-meieriene, GENO, en rekke utstyrsleverandører og ulike forskningsmiljø. Hensikten med møtene har vært å bidra til arbeidet med å møte brukernes utfordringer og ønsker om et mer effektivt dataverktøy. Møtet 30. mai er en del av en læringsarena som finansieres av VRI Rogaland og VRI Trøndelag, med fokus på data fra melkeroboter.

 

Samordnet rådgiving
Dialogkonferansene har gjennom arbeidet også satt søkelyset på ønsket om en bedre samordning av rådgivingsarbeidet. Et uttalt ønske er at økonomien på gårdsbruket settes i sentrum og produksjonsteknisk kompetanse som jord- og plantefag, fôring og dyrehelse, bygningsteknikk og arbeidsmiljø bør kobles sammen ut fra behovet hos den enkelte gårdbruker. Rådgivingsinnsatsen kan dermed trolig effektiviseres, kostnadene reduseres og den faglige nytten økes til det beste for gårdbrukerne.

 

Standardisert datalagring og -utveksling sikrer fellesskapets behov
Et bredt og mangeårig samarbeid om dataregistrering, dyrehelse, avl, fôring og rådgiving har lagt grunnlaget for den solide posisjonen som Norge i dag har innenfor storfeholdet. Ønsket fra aktørene er en tilslutning til Kukontrollen og en hensiktsmessig datalagring og -utveksling basert på dette. En standardisering av en dataplattform kan gjerne basere seg på en felles, nordisk mal. For å videreutvikle oss på dette området er det viktig at fellesskapets behov for tilgang til data blir ivaretatt når en stadig større andel av kyrne blir melket via robot.

 

Stø kurs
Basert på det behovet og de problemstillingene som er reist har TINE nå tatt et ansvar for å ferdigstille en bransjestandard for datalagring og -utveksling, i nært samarbeid med de andre aktørene på feltet. Så snart den foreligger er produsentene av melkerobotene klare til å fullføre sin del av jobben med videreutvikling og tilpassing av programvare, i stor grad basert på landbruksnæringas egne ønsker og behov.

 

Relevante lenker

• Deltakerliste - dialogkonferanse 30. mai 2011 (pdf, 0,2MB)
• Sentrale innlegg fra dialogkonferansen:

• Arne Hernes, melkeprodusent: Oppfølging, ledelse og planlegging i melkekubesetning med robot (pdf, 0,8MB)
• Harald Volden, TINE RÃ¥dgiving: Visjoner for framtidig rÃ¥dgivning i mjølkeproduksjonen (pdf, 1,0MB)
• Tone Roalkvam, TINE RÃ¥dgiving: Muligheter og begrensninger i dagens system og framtidige løsninger (pdf, 1.0MB)

 

Kontaktpersoner
Bioforsk Vest Særheim: Torger Gjefsen (mobil: 952 02 676)
Grønn forskning i Midt-Norge: Bernt Jørgen Stranden (mobil: 416 09 801)

 

23. juni, 2011
Tekst basert på oppsummering fra Torger Gjefsen og Bernt Jørgen Stranden
Foto: Bioforsk Vest og Grønn forskning i Midt-Norge