Dyrking, bruk og utnyttelse av grovfôr

 

Gjennom arbeidsgrupper med representanter fra landbruksnæringa og rådgivingstjenesten har Grønn forskning i Midt-Norge synliggjort FoU-behov sett fra midtnorsk landbruk sitt perspektiv. Grovfôr-forskning er høyt etterspurt, med blant annet næringsforsyning som et høyt prioritert område. Bioforsk Økologisk, Bioforsk Kvithamar og andre FoU-partnere har nå utviklet en forskningsprosjektsøknad i samarbeid med næringa, og fokuserer på høyt etterspurte tema innenfor dyring, bruk og utnyttelse av grovfôr.

 

Grønn forskning i Midt-Norge sin arbeidsgruppe for melk, storfekjøtt og grovfôr har "Dyrking av proteinvekster" som sitt hovedprioriterte tema innenfor etterspurte forskningsbehov. Dette og andre tema som arbeidsgruppa har etterspurt er inkludert i en nytt prosjektforslag som er utviklet av Bioforsk i samarbeid med landbruksnæringa og Grønn forskning i Midt-Norge.

 

Hovedmålet med prosjektet er å forbedre grunnlaget for taktiske og strategiske valg i dyrking, bruk og utnyttelse av grovfôr i økologisk mjølkeproduksjon. Prosjektet vil være relevant for å besvare mange av spørsmålene grovfôrdyrkere i dag stiller seg:

  • Vi vet lite om bÃ¥de avlingsutvikling og kvalitetsutvikling i gjenveksten og hvordan en skal fordele denne mellom en andreslÃ¥tt og eventuelle senere slÃ¥tter i ulike klimaomrÃ¥der. NÃ¥r skal gjenveksten helst høstes? 
  • Kan tidlige rødkløversorter fungere bedre enn sene i intensiv høsting for Ã¥ øke avlingsmengda og jevne ut bÃ¥de avlingsmengde og -kvalitet mellom slÃ¥ttene?
  • Kan andre gressarter enn timotei og engsvingel virke bedre sammen med rødkløver ved mer intensiv høsting? Kan gressarter og sortsblandinger som er mindre synkrone i generativ utvikling være bedre?
  • Hvordan skal en best konservere fôr med høyt kløverinnhold for Ã¥ sikre god utnyttelse av proteinet?
  • Kan vi bedre utnytte at førsteslÃ¥ttsavlinga og avlinga fra gjenveksten har ulik kvalitet ved Ã¥ blande de ved fôring? Kva er det beste blandingsforholdet til høytytende kyr?
  • Hva vinner en og hva taper en økonomisk ved mer intensiv høsting av enga?
  • Kan blanding av slÃ¥ttene ved fôring minske tapet av metan og nitrogen bÃ¥de hos dyret og fra gjødselen?

 

Det er godt samsvar mellom næringas etterspurte kunnskap og problemstillingene FORUT-søknaden fokuserer på, noe som illustrerer at prosjektsøker har prioritert problemstillinger som er høyt etterspurt av brukerne. Det skisserte prosjektet er et KMB-prosjekt hvor forskningsgruppa inkluderer Bioforsk Økologisk, Bioforsk Midt-Norge, Universitetet for miljø og biovitenskap, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Sveriges lantbruksuniversitet, Bioforsk Vest og Bioforsk Jord og miljø. Prosjektet støttes også av TINE rådgiving og Norsk Landbruksrådgiving, samt fylkeskommuner og landbruksavdelinger i ulike fylker. Prosjektet er utarbeidet med sikte på separatutlysningen fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) (Matfondavtale), med søknadsfrist 1. september 2010.

 

Bakgrunn

GFMN-B020-kloverØkologisk mjølkeproduksjon har blitt mer intensiv, og det har blant annet ført til mer fokus på grovfôrkvaliteten. Førsteslåtten blir tatt tidligere, og dermed kommer mer enn halvparten av totalavlinga fra gjenveksten (andreslått og eventuelle senere slåtter). Gjenveksten inneholder mye kløver. Avlinga fra gjenveksten har derfor trolig høyt proteininnhold, mens førsteslåtten har høy energiverdi, men lavt proteininnhold. Fiskemel er det nå forbud mot å bruke, også i Norge, og andre fôrproteinkilder er dyre. Verdien av hjemmeavla grovfôr blir derfor enda større. Formålet med prosjektet er å skaffe kunnskap som gjør gardbrukeren bedre i stand til å produsere høye grovfôravlinger med høy fôrverdi innenfor rammer som de naturgitte ressursene setter, tilpasse grovfôrproduksjonen og mjølkeproduksjonen til de naturgitte ressursene og vurdere økonomien, ressursbruken og miljøeffekter knytta til fôrproduksjonen og fôrrasjonen.

 

Kontaktpersoner
Bioforsk Økologisk: Håvard Steinshamn (mobil: 404 80 314)
Bioforsk Kvithamar: Anne Kjersti Bakken (mobil: 415 53 952)
Grønn forskning i Midt-Norge: Øyvind Mejdell Jakobsen (mobil: 932 33 047)

 

 

OPPDATERING 9. desember 2010: Søknaden har mottatt finansiering, og prosjektet vi starte etter planen i 2011.

 

 

2. september, 2010

Foto: Tittelbilde: James T.M. Towill. Denne side: Øyvind Mejdell Jakobsen

Prosjektforslag - NORSK404 80 314